Nike Air Max 97

Air Max 97

På slutten av nittitallet, skjøt sport, mote og underholdning fart. Nike gjorde det også bra, og det var på tide for dem å begynne å jobbe med den neste Air Max-modellen. Det var ti år siden lanseringen av de første Air Max, og de senere lanseringene gjorde kolleksjonen populær utenfor løpemiljøet. De ble nå brukt av kjendiser i tillegg til den generelle befolkningen, og dermed økte forventningene med hvert nye design, da skaperne måtte produsere noe enda mer imponerende enn de forrige modellene. Dette la ekstra press på designerne, og to av de som jobbet på Nikes nyeste prosjekt, kunne ikke komme på noe som møtte merkets høye standarder. Nike gav ikke opp, og valgte Christian Tresser som mannen for å skape den nyeste iterasjonen av Air Max – Nike Air Max 97.

Før han begynte i Nike, hadde Christian allerede erfaring med å designe fotballsko på høyeste nivå. Da han begynte for merket i 1996, begynte han med å bygge seg et godt rykte i løpet av samarbeidet på en fotballsko i Air Zoom GX-prosjektet, som førte til skapelsen av Nikes første syntetiske sko, Mercurial. Med denne prestasjonen og en tidligere jobb som designer hos Air Zoom Spiridon, begynte Tresser å jobbe på Air Max 97. Før han begynte, ga Nike ham en enkel beskjed: denne skoen vil definere karrieren din. Og det gjorde den.

Nike Air Max 97 var designet som en løpesko, og deres fremste innovasjon var en forlengelse av synlig Air som hadde vært en del av tidligere modeller. De ble de første joggeskoene med en Air-enhet som kunne ses langs hele skoen. Dempingen var også fri for skum, noe som skilte den fra tidligere Air Max-design, hvor alle hadde inkludert noe skum. Tresser var faktisk ekstremt selektiv på hvilke materialer han brukte på Air Max 97. De nye ventilerende panelene var laget av tøff mesh i mekanisk stil, slik at skoen hadde større pusteevne enn tidligere sko. Den kom også med refleksive 3M-striper på overdelen, i en unik, ubrutt lineær stil. Disse flytende, bølgeliknende båndene var inspirert av den naturlige bølgeeffekten som skapes av at en vanndråpe faller i vannet. Til overdelen lånte de den glatte estetikken som også var å finne i Nikes nye snørestruktur. Dette smarte systemet gjemte maljene inni skoene – noe som aldri var blitt gjort før – som ga skoene et rent utseende.

Da de først ble lansert i 1997, ble Air Max 97 lansert i en Metallic Silver-farge som kom fra Tressers interesse for sykling. Som en beundrer av design av moderne fjellsykler, brukte han effekter som lignet på polert titan og andre metalliske toner på tvers av skoen. Denne fargeskalaen var også et nikk til hurtigtogene i Tokyo, som med sin gråe fremtoning lignet på AM97, noe som ga den kallenavnet “Silver Bullet”.

Å være assosiert med en slik revolusjonerende teknologi ga Air Max 97 mye oppmerksomhet, og berømmelsen ble ytterligere forsterket av to viktige hendelser. For det første, ble de godkjent av de olympiske atletene Michael Johnson og Carl Lewis. For det andre, fant designet veien til Italia, hvor det raskt vokste i popularitet. Joggeskoens unike utseende appellerte til en rekke forskjellige subkulturer, og ble tatt inn i varmen av flere luksusmerker, og endte etter hvert opp på catwalken under moteuken i Milan året etter de ble lansert. Med denne godkjenningen, ble 97 beundret på tvers av hele landet, hvor de ble gitt kallenavnet “Le Silver”.

Disse hendelsene gjorde at Nike Air Max 97 ble sett på som et mesterverk, og de ble dermed populære i USA og i andre land. For seg selv, føltes 97 både litt retro og futuristisk ut på samme tid. Mens disse karakteristikkene i seg selv var nok til å gjøre dem vellykket, er det den enestående harmonien mellom ytelse og design som gjorde dem enda mer kjent. Med slike egenskaper, skilte Air Max 97 seg ut som en innflytelsesrik sko, som etter hvert ville bli en ikonisk silhuett i Nikes skohistorie.